Norwegian English Greek

Salamis - Kiato

    Etter å ha heist anker og spist litt, satt vi kursen mot Korintkanalen. Det tok et par timer før vi hadde passert alle tankskipene som lå liggende utenfor Salamis, og før vi så inngangen - eller utgangen av Korintkanalen. Coskipperen var heller stille og konsentrert da vi skullle legge til for kai og betale avgiften for å passere. Brygga er høy. Og fendere - alle de 6 vi hadde ble hengt ut på babord side. Vi la til longside, og det gikk bare kjempefint. Ventet på at første pulje med båter skulle passere før vi gjorde stort og tok hensyn til strøm og de andre båtene. Så var det inn og betale i det gamle kontoret på kaia. Korintkanlen er vel kjent for å være en av verdens dyreste kanaler med tanke på antal meter man skal gjennom.  

    Det var så på tide å legge seg rolig utenfor kanalen og vente på å bli oppkalt via VHF. Og etter en stund fikk vi beskjed om atS/Y  Dimokritus fikk passere og begynne å tenke på å gå inn i kanalen. Jeg må få sagt at det er spektaulært syn med tanke på at dette er laget for hånd og menneskeskapt. Høyt og veldig trangt. Flere steder hadde det rast ut, og det var ganske mye strøm, så vi gikk for full mundur de ca 50 minuttene det tar å passere. Turkis vann, og ikke mange meterne fra side til side. Flott og spennende, og det gikk som sagt fint å gå gjennom. Noen båter ble kalt opp med gjevne mellomrom via VHF for å få beskjed om å holde farten oppe. Vel fremme på andre siden så vi både Korint og fjellene. Ny bukt å forsere... vi valgte å gå videre til Kiato i stedet for å legge oss i Korint - og viste da lite om hva denne dagen skulle bringe ... og faktisk at vi skulle ende i Korint noen timer senere allikevel. 

    Deilig var det å kunne fortsette mot Kiato som ble vårt mål for dagen. Vi ankom havnen i Kiato etter noen flotte timer til sjøs med sol og stille vann. Herlig dag...

    Vi så Kiato foran oss, kirken og moloen...rundet inn mot babord. Alt var klart , fendere ute, tauet på plass... Vi hadde først planer om å gå inn med hekken og alt var klart til dette. Men slik ble det ikke. Det var et par fiskere på brygga som delvis insisterte på å at vi skulle legge oss longside, og dermed med det tatt en rask avgjørelse, og planene ble endret i siste liten. Skipperen snudde, og la båten pent til bygga, coskipperen tok fortøyningene foran. Et eller annet sted var det noe som gikk feil. Tauet akter skulle kastes i land, men satt fast. Da ble balansen feil og etter en naturlig reaksjon som er : "Hold deg fast!!" Endte skipperen i vannet, tauet kom seg ikke i land, og underarmen ble revet opp på en spak på utenbordsmotoren, ca 17 cm langt og helt inn til benet. Man hørte kun et plask, før det etter noen sekunder ble ropt om hjelp.

     

     

    Av og til er det jamen godt man holder hodet kaldt og gjør fornuftige, raske valg. Ned med badestige, få i land fortøyninger og feste de. Hjelpe skipperen opp, få et stramt håndkle rundt armen, få skipperen på land og sekundet etter var han bakpå en moped på vei til sykehuset. Fortøyningene ble knytt forsvarlig. Hvor lang tid som gikk har jeg ingen aning av. Dekket var fullt av blod, brygga likeså, og litt fortumlet og tankefull ble det funnet frem telefon, lader og lommebok. En ti minutters tid etter kom mopeden tilbake uten skipperen som var blitt kjørt på det nærmeste sykehuset  som var i Kiato. Såret var for stort og komplisert til at de kunne gjøre noe med der her og han ble derfor fortalt at Korint var det sykehuset som kunne gjøre noe.

    Ambulanse var tilkalt og mopedisten - som faktisk hadde nabobåten på brygga, var så snill å kjøre enda en tur på sykehuset for å ta med pårørende opp for å bli med i ambulanseferden. Skipperen hadde fått surret på en bandasje, klippet av klærne, fått satt veneflon og IV og fått en "shot" med morfin. Etter blodtryksfall ble det ambulansetur til Korint. Her ble vi tatt imot av superhyggelige leger. Det ble tatt RTG og heldigvis var det kun sying som skulle til. Ikke var det gått noen sener, ingen arterier, ingen vener!! FLAX!! Virkelig ... Ørten sting ble det både inne og ute... og så fikk faktsik skipperen lov til å reise tilbake til skuta. Det ble sprøyter, bandasjer og medisiner. Og så sto man der - uten skjorte, i våt shorts full av blod og ingen sko!! Coskipperen hadde vært kald og rolig og ordnet i fler timer. Og hadde faktisk allerede fått beskjeden om at det måtte bli overnatting på sykehuset, så når sykepleieren kom ut og sa det var ok med tur tilbake til Kiato, bare få seg litt stikk i armen først så rant det over for coskipperen som endte på trappen gråtende. Snakk om å stikke hull på en ballong :) 

    Men det gikk så fint. De var så hyggelige og hjelpsomme på sykehuset ... og det var så fantastisk å komme tilbake til Dimokritus som lå så fint fortøyet ved kai i Kiato. Her hadde folk på brygga ryddet ombord. Tauet var pent lagt på bordet, men håndklær under. Pc, Mac, ipader og tlf...alt lå fint på plass inne, ingen ting var tatt og dørene var lukket. Vi var bare sååååå imponert og virkelig taknmemelige. De passet til og med på båten for oss. Og dette var en by som virkelig var preget av den økonomiske krisen i Hellas. Takk, takk, takk, takk til alle. 

    Vi var rimelig slitne da vi kom frem til Kiato. Vi klarte på sett og vis og komme oss ut for litt mat. Det var den eneste kvelden i Hellas som jeg faktisk frøs der vi satt og ventet på middagen. Jeg har ikke aning om hva vi spiste. Jeg har ikke aning om når vi la oss. En slags boble der jeg bare var overlykkelig for at alt hadde gått så fint. Dekket var fremdeles fullt av blod og det var rester igjen på utenbordsmotoren. Men alle deler var inntakt. Skipperen fikk seg litt smertestillende, haugevis med antibiotika og vi satt rolig og pratet om hva vi skulle gjøre videre. Bli? Eller reise hjem? Vi valgte å bli !!! 

    Vi ble enige om å ikke fortsette på ruten vi hadde tenkt oss, men dra tilbake via Korintkalen igjen. Vi var også enige om å ta turen til Galaxidi og Delfi som var noe vi gledet oss veldig til. Og slik ble det. 

    Det ble to netter i Kiato. Vi slappet av, handlet medisiner og fikk tatt første sjekk av sting på sykehuset der de valgte å ikke sy når ulykken skjedde, men sendte han til Korint. Ikke to minutter engang ventet vi da vi kom for å bytte bandasje. Igjen: imponert. Engelsken fungerte ikke så godt i Kiato, men det gikk fint. Da vi skulle ha taxi ringte sjåføren til sentralen og fikk oversatt hvor vi skulle. Det gikk så greit bare vi var litt kreative. 

    Dag en i Kiato endte skippen i vannet og måtte sy. Dag to endte coskipperen over doen en hel natt på grunn av matforgiftning. Da alt var oppe gav smertene seg og det ble et par timer med søvn til og med. Usikker på om Kiato er det stedet vi har de aller beste minnene fra .... Etter at bandasjen var skiftet og vi kunne kaste loss og dra mot Galaxidi var det en GOD følelse. Det ble en vakker tur gjennom Korintgulfen. Annerledes enn hva vi hadde sett i Hellas tidligere. Høye fjell og ikke det blå-hvite vi så i Kykladene. Vi forsto at ting kom til å ta tid, og det hadde vi fremdeles godt med. Vi var forsiktige så skipperen ikke ble våt på bandasjen. Og jeg innrømmer at det ble litt ekstra jobbing både som sykeplerier og matros for coskipperen. Men vi hadde bestemt oss for å fortsette og gjøre det beste vi kunne ut av situasjoenen!! 


    Neste etappe: Kiato - Galaxidi


    1 Kommentar

    • Kommentar-lenke Ronaldrib lørdag, 09 september 2017 08:00 Skrevet av Ronaldrib

      symptoms of taking acid
      drug and alcohol rehab
      my friend is addicted to weed
      drug and alcohol rehab
      cocaine side effects short term

    Skriv en kommentar

    Husk å fylle ut alle felter merket med (*). HTML-kode kan ikke benyttes.

    Følg oss underveis

    «Oktober 2017»
    ManTirOnsTorFreLørSøn
          1
    2345678
    9101112131415
    16171819202122
    23242526272829
    3031