Norwegian English Greek

Velkommen i Byssa

    Vin - nektar fra gudene!! 

    Landets mest kjente vin er den spesielle Retsina, som lages både som rød, hvit og rosé. Den er ikke distrikt­stilknyttet, men produseres oftest rundt hovedstaden Athen - i Atikka. I kvalitetssystemet har Retsina en høy rangering, selv om den ikke er stedstilknyttet.

    Hellas er et av verdens eldste vinproduserende land. Det var grekerne som først plantet vinstokker i Jerez i Spania for 2500 år siden. I dag er dette sentrum for Spanias berømte sherryproduksjon.. Dyrkningen her startet også etter gresk initiativ. Vinen var helt grunnleggende i den gamle greske økonomien. I antikken kunne bare korn og oliven konkurrere med vin.På mange måter har den greske vinkunsten, som har så lange tradisjoner, forfalt de siste årene.  I 1987 stod vinproduksjonen for bare 2% av nasjonalproduktet.

     

    Vi tenker – dette må vi gjøre noe med og lar seilturen bli en reise også i gresk vin.

    De mest kjente greske hvitvins variantene er Savvatiano (fra Attica),

    Moshofilero (fra Mantinea)

    Assyrtiko (fra Santorini).

    De mest kjente røde er Aghiorghitiko (fra Nemea)

    Xinomavro (fra Naoussa)

    Mandilaria (fra Kreta).

     

    Retsina-vinene blir til ved at harpiks settes til mosten under gjæringen, noe som gir vinen den spesielle smaken. Bakgrunnen for denne behandlingen skal være  at harpiks i oldtiden ble benyttet til å lukke amforaene – eller leirkrukkene - som vinen ble oppbevart i. Da nye oppbevaringsgjenstander ble tatt i bruk, ønsket grekerne fremdels retsina-smaken på vinene og «resinerte» dem selv ved å tilsette harpiks direkte i mosten. Før man oppfant glassflasker som ikke slapp inn luft og bakterier, gjorde oksygenet at mange viner ble ødelagt i løpet av et år. Furukvaen holdt luften ute, samtidig som den tilførte vinen aroma av harpiks. Tilførsel av kvae under gjæringen gjorde sitt til at vinen fikk en enda mer utpreget smak, samtidig som den holdt seg enda bedre. Og vi som besøker Hellas igjen og igjen nesten lengter tilbake til den tørre smaken av sommer, sol og deilige Hellas. – Og Retsina!

    I det 3.århundre e.Kr. begynte romerne å bruke tønner, noe som fjernet behovet for kvaen, men smaken i seg selv var blitt så populær at metoden fortsatt i dag er utbredt. Den er kanskje den mest brukte vinen i Hellas (selv om den ikke er like populær i alle områder), og på grunn av den kraftige smaken passer den best til middelhavsretter med mye urter. Vi gleder oss!! Mmmmmm….

    Peloponnes står bak en fjerdedel av landets vinproksjon. Vinen herfra, forøvrig i nærheten av Mykene, er en kraftig  vin, som ofte omtale som Hellas’ beste. Druen som benyttes, heter Agiorgitiko. Mavrodaphne, navn på både drue og vin, er en søtlig, ofte noe alkohol­forsterket rødvin.

     

    Makedonia og Triaki nord er også kjent som gode rødvinsdistrikter. Druen som dominerer er Xynomavro. Den blir til noe syrlig og kraftig vin. Château Carras er kjent som Hellas’ beste tilnærming til vesteuropeisk vin. Her benyttes både franske druer og teknikk. På de greske øyene er det også betydelig vinproduksjon. Kreta er kanskje best kjent, etterfulgt av Cepholonia, Samos og Santorini og Rhodos. Mye av vinen fra de greske øyene er basert på muskatell-druer, og tilsatt alkohol.

    OPE for søte viner av druetypene Mavrodaphne og Muskatell.

    OPAP for tørre viner.

     

    Betegnelsene Reserve og Grand Reserve gir garanti for flere års lagring. Landvin og bordvin og heter på gresk Topikos Oinos og Epitrapezios Oinos.

    Bare sånn for å vite noe av hva vin kan finne i butikker og få på tavernaene og restaurantene!!

    Vi skal smake, prøve og leke oss gjennom- og håper på å kunne del litt her. 

     

     

    Er det noe spesielt vi bør få med oss? Noe spesielt som BØR smakes?? Tips gjerne!! 

     

     

     

     

     

    En artikkel om gresk vin fra Santorini. : http://vinofil.no/2012/07/redd-hellas-–-kjop-knallbra-vin/?utm_source=feedburner&utm_medium=feed&utm_campaign=Feed%3A+MagasinetVinofil+%28Magasinet+Vinofil%29

     

     

    Ouzo  (ούζο) er et gresk aniskrydret brennevin.
    Navnet har blitt brukt siden det 19. århundre, men det er ukjent når det første gang ble laget. Ouzo er i utgangspunktet et klart brennevin, men når det tilsettes vann blir den helt melkehvit. Dette skyldes at de eteriske oljene er oppløsbare i alkohol men ikke i vann.
     
     
    Ouzoens historie er litt uklar, men enkelte mener det i en eller annen form kan dateres tilbake til antikken. En lignende drikk, raki, ble laget i det byzantinske rike og senere i det ottomanske rike. Dette navnet fortsatt brukes på tyrkiske og arabiske drikker som minner sterkt om ouzo.
    Den moderne ouzoproduksjonen begynte etter at Hellas ble uavhengig i det 19. århundre. Det tidligste senteret for produksjonen var Lesbos, og det lages fortsatt mye av brennevinet der. En av de største produsentene er Barbayiannis (Βαρβαγιάννης), som holder til på den sørøstlige delen av øya.
     
     
    I 1932 utviklet ouzoprodusenter en destillasjonsmetode hvor det brukes apparater av kobber, og dette er nå regnet som den rette måten å lage drikken på. Prosessen starter med at det lages sterk sprit fra pressede druer eller rosiner. Det kan også tilsettes urter eller bær under gjæringen. Den spesielle lukten og smaken kommer fra anis, men det er også vanlig å tilsette andre smaksstoffer, som blant annet koriander, kløver, lakris, mynte, fennikel, hasselnøtt og kanel; de forskjellige produsenter har alle sine egne oppskrifter.
    Alkoholen helles i kobberdestillasjonsapparater sammen med smaksstoffene og destilleres. Ouzo av høy kvalitet brennes flere ganger. Spriten kjøles så ned og lagres i noen måneder, for deretter å bli blandet ut til omkring en styrke på omkring 40%
     

     
    Ouzo drikkes gjerne som en aperitif. Den serveres gjerne med mezedes eller meza, småretter av fisk, blekksprut og kjøtt. Litt som en gresk variant av den kjente spanske tapas. Den drikkes normalt sakte, blandet med vann eller is.

     

     

     

     

     

     

    Kylling trommestikker med Mavrodafni, paprika og sopp

     

     

     

    4 kyllinglår

    salt og nykvernet pepper

    100 ml olivenolje

    1 hakket løk

    250 gr. sopp i skiver

    ½ grønn paprika i skiver

    ½ gul paprika i skiver

    2 fedd hvitløk, hakket

    250 ml Mavrodafni

    2 modne tomater i store terninger

    1 laurbærblad

    hakket persille til pynt - og litt smak! 

     

    Forvarm ovnen til 180°C. Pepre lårene godt og la de ligge i 10 minutter for marinering.

    Varm en stekepanne i olivenolje, tilsett trommestikker og stek til de er brunet på alle sider.

    Fjern overflødig olje. Ha i sopp, paprika og tomater, fres i 1-2 minutter og tilsett hvitløk.

    Salt lett og tilsett trommestikkene.

    Hell mavrodaphne og når alkoholen fordamper, legg i laurbærblad.

    Dekk til kjelen, sett i ovn og stek 60-70 minutter.

     

    Dryss med litt hakket persille for farge og smak.

    Server med ris eller stekte poteter og stenk med sausen.

     

    Vin - nektar fra gudene!! 

    Landets mest kjente vin er den spesielle Retsina, som lages både som rød, hvit og rosé. Den er ikke distrikt­stilknyttet, men produseres oftest rundt hovedstaden Athen - i Atikka. I kvalitetssystemet har Retsina en høy rangering, selv om den ikke er stedstilknyttet.

    Hellas er et av verdens eldste vinproduserende land. Det var grekerne som først plantet vinstokker i Jerez i Spania for 2500 år siden. I dag er dette sentrum for Spanias berømte sherryproduksjon.. Dyrkningen her startet også etter gresk initiativ. Vinen var helt grunnleggende i den gamle greske økonomien. I antikken kunne bare korn og oliven konkurrere med vin.På mange måter har den greske vinkunsten, som har så lange tradisjoner, forfalt de siste årene.  I 1987 stod vinproduksjonen for bare 2% av nasjonalproduktet.

     

    Vi tenker – dette må vi gjøre noe med og lar seilturen bli en reise også i gresk vin.

    De mest kjente greske hvitvins variantene er Savvatiano (fra Attica),

    Moshofilero (fra Mantinea)

    Assyrtiko (fra Santorini).

    De mest kjente røde er Aghiorghitiko (fra Nemea)

    Xinomavro (fra Naoussa)

    Mandilaria (fra Kreta).

     

    Retsina-vinene blir til ved at harpiks settes til mosten under gjæringen, noe som gir vinen den spesielle smaken. Bakgrunnen for denne behandlingen skal være  at harpiks i oldtiden ble benyttet til å lukke amforaene – eller leirkrukkene - som vinen ble oppbevart i. Da nye oppbevaringsgjenstander ble tatt i bruk, ønsket grekerne fremdels retsina-smaken på vinene og «resinerte» dem selv ved å tilsette harpiks direkte i mosten. Før man oppfant glassflasker som ikke slapp inn luft og bakterier, gjorde oksygenet at mange viner ble ødelagt i løpet av et år. Furukvaen holdt luften ute, samtidig som den tilførte vinen aroma av harpiks. Tilførsel av kvae under gjæringen gjorde sitt til at vinen fikk en enda mer utpreget smak, samtidig som den holdt seg enda bedre. Og vi som besøker Hellas igjen og igjen nesten lengter tilbake til den tørre smaken av sommer, sol og deilige Hellas. – Og Retsina!

    I det 3.århundre e.Kr. begynte romerne å bruke tønner, noe som fjernet behovet for kvaen, men smaken i seg selv var blitt så populær at metoden fortsatt i dag er utbredt. Den er kanskje den mest brukte vinen i Hellas (selv om den ikke er like populær i alle områder), og på grunn av den kraftige smaken passer den best til middelhavsretter med mye urter. Vi gleder oss!! Mmmmmm….

    Peloponnes står bak en fjerdedel av landets vinproksjon. Vinen herfra, forøvrig i nærheten av Mykene, er en kraftig  vin, som ofte omtale som Hellas’ beste. Druen som benyttes, heter Agiorgitiko. Mavrodaphne, navn på både drue og vin, er en søtlig, ofte noe alkohol­forsterket rødvin.

     

    Makedonia og Triaki nord er også kjent som gode rødvinsdistrikter. Druen som dominerer er Xynomavro. Den blir til noe syrlig og kraftig vin. Château Carras er kjent som Hellas’ beste tilnærming til vesteuropeisk vin. Her benyttes både franske druer og teknikk. På de greske øyene er det også betydelig vinproduksjon. Kreta er kanskje best kjent, etterfulgt av Cepholonia, Samos og Santorini og Rhodos. Mye av vinen fra de greske øyene er basert på muskatell-druer, og tilsatt alkohol.

    OPE for søte viner av druetypene Mavrodaphne og Muskatell.

    OPAP for tørre viner.

     

    Betegnelsene Reserve og Grand Reserve gir garanti for flere års lagring. Landvin og bordvin og heter på gresk Topikos Oinos og Epitrapezios Oinos.

    Bare sånn for å vite noe av hva vin kan finne i butikker og få på tavernaene og restaurantene!!

    Vi skal smake, prøve og leke oss gjennom- og håper på å kunne del litt her. 

     

     

    Er det noe spesielt vi bør få med oss? Noe spesielt som BØR smakes?? Tips gjerne!! 

     

     

     

     

     

    En artikkel om gresk vin fra Santorini. : http://vinofil.no/2012/07/redd-hellas-–-kjop-knallbra-vin/?utm_source=feedburner&utm_medium=feed&utm_campaign=Feed%3A+MagasinetVinofil+%28Magasinet+Vinofil%29

     

     

    Ouzo  (ούζο) er et gresk aniskrydret brennevin.
    Navnet har blitt brukt siden det 19. århundre, men det er ukjent når det første gang ble laget. Ouzo er i utgangspunktet et klart brennevin, men når det tilsettes vann blir den helt melkehvit. Dette skyldes at de eteriske oljene er oppløsbare i alkohol men ikke i vann.
     
     
    Ouzoens historie er litt uklar, men enkelte mener det i en eller annen form kan dateres tilbake til antikken. En lignende drikk, raki, ble laget i det byzantinske rike og senere i det ottomanske rike. Dette navnet fortsatt brukes på tyrkiske og arabiske drikker som minner sterkt om ouzo.
    Den moderne ouzoproduksjonen begynte etter at Hellas ble uavhengig i det 19. århundre. Det tidligste senteret for produksjonen var Lesbos, og det lages fortsatt mye av brennevinet der. En av de største produsentene er Barbayiannis (Βαρβαγιάννης), som holder til på den sørøstlige delen av øya.
     
     
    I 1932 utviklet ouzoprodusenter en destillasjonsmetode hvor det brukes apparater av kobber, og dette er nå regnet som den rette måten å lage drikken på. Prosessen starter med at det lages sterk sprit fra pressede druer eller rosiner. Det kan også tilsettes urter eller bær under gjæringen. Den spesielle lukten og smaken kommer fra anis, men det er også vanlig å tilsette andre smaksstoffer, som blant annet koriander, kløver, lakris, mynte, fennikel, hasselnøtt og kanel; de forskjellige produsenter har alle sine egne oppskrifter.
    Alkoholen helles i kobberdestillasjonsapparater sammen med smaksstoffene og destilleres. Ouzo av høy kvalitet brennes flere ganger. Spriten kjøles så ned og lagres i noen måneder, for deretter å bli blandet ut til omkring en styrke på omkring 40%
     

     
    Ouzo drikkes gjerne som en aperitif. Den serveres gjerne med mezedes eller meza, småretter av fisk, blekksprut og kjøtt. Litt som en gresk variant av den kjente spanske tapas. Den drikkes normalt sakte, blandet med vann eller is.

     

     

     

     

     

     

    Kylling trommestikker med Mavrodafni, paprika og sopp

     

     

     

    4 kyllinglår

    salt og nykvernet pepper

    100 ml olivenolje

    1 hakket løk

    250 gr. sopp i skiver

    ½ grønn paprika i skiver

    ½ gul paprika i skiver

    2 fedd hvitløk, hakket

    250 ml Mavrodafni

    2 modne tomater i store terninger

    1 laurbærblad

    hakket persille til pynt - og litt smak! 

     

    Forvarm ovnen til 180°C. Pepre lårene godt og la de ligge i 10 minutter for marinering.

    Varm en stekepanne i olivenolje, tilsett trommestikker og stek til de er brunet på alle sider.

    Fjern overflødig olje. Ha i sopp, paprika og tomater, fres i 1-2 minutter og tilsett hvitløk.

    Salt lett og tilsett trommestikkene.

    Hell mavrodaphne og når alkoholen fordamper, legg i laurbærblad.

    Dekk til kjelen, sett i ovn og stek 60-70 minutter.

     

    Dryss med litt hakket persille for farge og smak.

    Server med ris eller stekte poteter og stenk med sausen.

    4 Kommentarer

    • Kommentar-lenke auto insurance rate hike lørdag, 07 oktober 2017 11:50 Skrevet av auto insurance rate hike

      auto insurance quote
      progressive car insurance
      auto insurance louisville
      car insurance companies

    • Kommentar-lenke Ronaldrib lørdag, 09 september 2017 08:57 Skrevet av Ronaldrib

      can you get withdrawals from xanax
      rehab addict
      smoking heroin side effects
      rehab addict
      treatment of lsd

    • Kommentar-lenke LaufhraAtosy søndag, 03 september 2017 15:17 Skrevet av LaufhraAtosy

      cheap auto insurance online
      cheapest auto insurance
      auto insurance quotes
      car insurance quotes

    • Kommentar-lenke loans online lørdag, 19 august 2017 13:33 Skrevet av loans online

      online direct payday lenders
      loans online
      cash loan bad credit

    Skriv en kommentar

    Husk å fylle ut alle felter merket med (*). HTML-kode kan ikke benyttes.

    Følg oss underveis

    «Oktober 2017»
    ManTirOnsTorFreLørSøn
          1
    2345678
    9101112131415
    16171819202122
    23242526272829
    3031